Det Norske Akademis Ordbok

salamander

salamander 
substantiv
BØYNINGen; salamanderen, salamandere
UTTALE[salama´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin salamandra, fra gresk salamandra
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 amfibium i ordenen salamandere
; haleamfibium
; halepadde
 | jf. ildsalamander, kjempesalamander, vannsalamander
SITATER
  • det var noe eget med salamanderne. Det var morsomt å fiske dem opp
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
  • overført
     
    hvorfor lytter de så halvhjertet til oss spesialistene som jobber i felten, disse salamanderne med juridicum?
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
     | om byråkrater i Justisdepartementet
  • vanlige salamanderes egg legges i vann
     (Anna Blix 40 uker 202 2023)
1.1 
i flertall
 
salamandere
 zoologi
 orden av amfibier med lang, smal kropp og lang hale
 | vitenskapelig navn Caudata
2 
i folketro
 elementærånd, som tenkes å oppholde seg i, og som derfor symboliserer, ilden
SITAT
  • de forskjellige kongefamiliers våpen: Ludvig XII’s pinnsvin, … Frans I’s ildspyende salamander
     (Carl Hambro Frankrike 52 1958)
3 
metallurgi, overført
 lag av metall som etter hvert er trengt inn i masovnbunn og vegg
4 
overført
 varmeskive som holdes over matrett for å brenne den oppå
SITAT