Det Norske Akademis Ordbok

saksøke

saksøke 
verb
MODERAT BOKMÅLsaksøkte, saksøkt, saksøking
preteritum
saksøkte
perfektum partisipp
saksøkt
verbalsubstantiv
saksøking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd jf. søke
BETYDNING OG BRUK
jus
 anlegge rettssak mot (særlig når det gjelder tvist om eiendom, gjeld eller injurier)
SITATER
  • i substantivert perfektum partisipp
     
    med partene mener jeg ikke bare saksøker og saksøkte og deres advokater, men også dommerne og de sakkyndige!
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
  • de fleste har vel hørt om damen som saksøkte MacDonald fordi hun brente seg på deres, ifølge henne selv, skoldhete kaffe
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)