Det Norske Akademis Ordbok

anklage

Likt stavede oppslagsord
anklage 
verb
UTTALE[a´nklagə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk eller tysk anklagen, sammensatt av an og klagen 'klage; anlegge sak, saksøke'
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 reise anklage mot for en domstol
; sikte
1.1 
vanlig i perfektum partisipp
 
anklaget
SITATER
  • Monsieur Alphonse! De er anklaget for bedrageri!
     (Alexander L. Kielland Samlede værker I (Mindeutgave) 48)
  • mange mafiosi satt anklaget i den største mafiarettssaken som noensinne hadde funnet sted
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
1.2 
vanlig i substantivert perfektum partisipp
 
(den) anklagede
SITAT
  • regjeringen grep blant annet inn for å hindre at andre enn de anklagede ble stilt for retten
     (Aftenposten 25.10.2013/18)
2 
i allmennspråk
 beskylde
; rette sterke bebreidelser mot
EKSEMPEL
  • anklage noen for noe
SITATER
  • vil nogen anden anklage mig, så nægter jeg alt
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 110 1877)
  • hvor kan du da anklage dig selv for Beates vildfarelse
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 130 1886)
  • det hendte at han ble anklaget for sentimentalitet
     (Aftenposten 1994 LBK)
2.1 
i presens partisipp
SITATER
  • det var ikke antydning til utålmodighet eller noen anklagende holdning
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • helsesøsterens stemme var helt fri for anklagende tone
     (Aftenposten 02.09.2014/3)
  • «Ikke et lite postkort engang!» Sier hun anklagende, mens hun reiser seg og klemmer meg
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)