Det Norske Akademis Ordbok

sakramentalium

sakramentalium 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; sakramentaliet, sakramentalier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sakramentaliet
ubestemt form flertall
sakramentalier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sakramenta:´lium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin sacramentalium (flertall sacramentalia), substantivert i nøytrum av senlatin sacramentalis (adjektiv); se sakramental
BETYDNING OG BRUK
teologi, i Den katolske kirke; mest i flertall
 hellig tegn som er innstiftet av Kirken (og ikke av Kristus selv)
 | til forskjell fra sakramenter
SITATER
  • sakramentalier er ifølge kirkeretten både hellige handlinger som ikke har sakraments rang, men dog kan være bærere av nåde, og hellige gjenstander som er blitt vigslet
     (Einar Molland Kristenhetens kirker og trossamfunn 105 1976)
  • Kirken som Kristi legeme, der det hellige er tilstede i sakramenter og sakramentalier: synlige, konkrete tegn og handlinger som den overnaturlige nåde virker gjennom
     (Liv Bliksrud Natur og normer hos Sigrid Undset 213 1988)
  • i år 800 ble Karl den store kronet til keiser. Dermed mottok han en slags kirkelig vigsel (et sakramentalium)
     (katolsk.no 27.10.1997)