Det Norske Akademis Ordbok

sakramental

sakramental 
adjektiv
BØYNINGsakramentalt
UTTALE[sakramenta:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk sakramental, fra senlatin sacramentalis, avledet av latin sacramentum; jf. sakrament og suffikset -al
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen, religion
 som vedkommer, hører til, er egen for sakramentene
; hellig
SITAT
  • tradisjonelt har pinsebevegelsen stått i en anti-sakramental tradisjon. Like fullt har den alltid praktisert dåp og nattverd uten at disse gis en sakramental tolkning
     (vl.no (Vårt Land) 20.05.2015)
2 
overført
 opphøyet
; forherliget
SITATER
  • kjærligheden … var det eneste, det sakramentale, livsforyngelsen, det som gav sindet vekst
     (Johannes Thrap-Meyer Anakreons død 70 1928)
  • den nesten sakramentale lykken det var å se olje og pigment forvandles på lerretet til et veritabelt fast, ungt legeme
     (Atle Næss Den tvilende Thomas 53 1997)