Det Norske Akademis Ordbok

forherlige

forherlige 
verb
BØYNINGforherliget, forherliget, forherligelse
UTTALE[fårhæ´r-ligə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk verherrlichen
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk, foreldet
 herliggjøre
; opphøye
SITATER
  • [jeg, Moses, vil] åpenbare min hellighet, og for alt folkets åsyn vil jeg forherlige mig
     (3 Mos 10,3; 2011: viser jeg min herlighet)
  • spøkefullt
     
    Daily Mail skrøt og forherliget sig særdeles av sin seier over såpefabrikantene
     (Vilhelm Dybwad Skyldig eller ikke skyldig? 145 1934)
litterært
 lovprise
; fremstille noe som bedre enn det er
EKSEMPEL
  • dikterne forherliger døden for fedrelandet
SITATER
  • sange og dikte som alle forherliget «les gueules cassées» [de invalide etter første verdenskrig]
     (A-magasinet 05.05.1927/19)
  • [Thomas More] krever religiøs toleranse, sekstimersdag, og forherliger en slags urkommunisme
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 23 1986)
  • nazismens forherligende framstilling av den ’völkische’ kroppen
     (Karin Sveen Klassereise 102 2000)