sabotasje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sabotasjen, sabotasjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sabotasjen
ubestemt form flertall
sabotasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sabota:´ʃə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
det å hindre eller stanse virksomhet, ofte som ledd i
politisk eller økonomisk kamp på en planmessig måte (ofte i smug)
; det å ødelegge militære anlegg, produksjonsmidler e.l.
for å skade en fiende
; det å sabotere
| jf. sabotasjeaksjon
EKSEMPEL
-
drive sabotasje
SITATER
-
sabotasjen på bruket … ble ledet med mesterhånd
-
det var en privat og uorganisert sabotasje han drev, og han beholdt inntil videre stillingen i politiet
-
det er ikke kjent i hvilken grad norske dataanlegg har vært utsatt for tapping, sabotasje eller spioneri
-
i nattens løp var det gjort sabotasje mot [trikke]linjene på flere steder
UTTRYKK
(den) stille sabotasje
det å hindre virksomhet ved å gjøre minst mulig og så
sakte som mulig
-
[han var] enig i den linje skuespillerne hadde valgt overfor NS-kravet om opptreden i radioen. Hvis det sto til ham, ville han ha anbefalt den stille sabotasje