Det Norske Akademis Ordbok

sabotasje

sabotasje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sabotasjen, sabotasjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sabotasjen
ubestemt form flertall
sabotasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sabota:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk sabotage, til saboter; se sabotere
BETYDNING OG BRUK
det å hindre eller stanse virksomhet, ofte som ledd i politisk eller økonomisk kamp på en planmessig måte (ofte i smug)
; det å ødelegge militære anlegg, produksjonsmidler e.l. for å skade en fiende
; det å sabotere
 | jf. sabotasjeaksjon
EKSEMPEL
  • drive sabotasje
SITATER
  • sabotasjen på bruket … ble ledet med mesterhånd
     (Sigurd Hoel Møte ved milepelen 281 1947)
  • det var en privat og uorganisert sabotasje han drev, og han beholdt inntil videre stillingen i politiet
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 243 1957)
  • det er ikke kjent i hvilken grad norske dataanlegg har vært utsatt for tapping, sabotasje eller spioneri
     (Per Øyvind Heradstveit Spionasje og infiltrasjon i industrien 40 1976)
  • i nattens løp var det gjort sabotasje mot [trikke]linjene på flere steder
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 420 1997)
UTTRYKK
(den) stille sabotasje
det å hindre virksomhet ved å gjøre minst mulig og så sakte som mulig
  • [han var] enig i den linje skuespillerne hadde valgt overfor NS-kravet om opptreden i radioen. Hvis det sto til ham, ville han ha anbefalt den stille sabotasje
     (Bengt Calmeyer Vitner 298 1999)