rasler substantiv BØYNINGen; rasleren, raslere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall rasleren ubestemt form flertall raslere UTTALE[ra`slər] ETYMOLOGI avledet av rasle med suffikset -er BETYDNING OG BRUK bare i sammensetninger person som rasler (med noe) | jf. sabelrasler