Det Norske Akademis Ordbok

rasler

rasler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rasleren, raslere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rasleren
ubestemt form flertall
raslere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`slər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rasle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
bare i sammensetninger
 person som rasler (med noe)
 | jf. sabelrasler