Det Norske Akademis Ordbok

rasler

rasler 
substantiv
BØYNINGen; rasleren, raslere
UTTALE[ra`slər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rasle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
bare i sammensetninger
 person som rasler (med noe)
 | jf. sabelrasler