søfte
substantiv
BØYNINGet; søftet, søfter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
søftet
ubestemt form flertall
søfter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø`ftə]
ETYMOLOGI
til søfte (verb)
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, dialektalt
rekke av snorer festet i hull i seil
EKSEMPEL
-
legge et søfte
SITAT
-
han Kristaver seilte «Kobben» for begge søfter og alle tre klør