særeie
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
jus
det at ektefeller eier noe hver for seg, som ikke er gjenstand
for deling ved skilsmisse eller den ene ektefellens død
| til forskjell fra felleseie
SITATER
-
kvindernes særeje
-
[hun] hadde særeie, mens Svensson bare hadde gjæld og gage
-
Rita hadde forlangt særeie på [både villaen og landstedet] da de giftet seg
2
jus
noe som eies som særeie
SITAT
-
ved en skilsmisse ville arven vært hennes særeie(Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)