eie
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; eiet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
eiet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi`ə]
ETYMOLOGI
dannet til eie (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
mest poetisk
det å eie
; besittelse
SITATER
-
[jeg] havde barnefred i eje
-
til leje eller eje
-
slik gikk det til at hans notater kom i mitt eie
-
ikke mange har vedskog i eget eie(Lars Mytting Hel ved 36 2011)
UTTRYKK
få til odel og eie
få som (varig, endelig) eiendom
-
hun hadde fått det gamle arvestykket til odel og eie
arv og eie
litterært
arv (som eies)
-
Guds ord går i arv og eie til kommende slekter
-
mener du [Peer] vel at for arv og eje jeg [Solveig] skilte mig fra alle de kæres veje?
-
jf.be meg, så gir jeg [Herren] deg [Messias] folkene som arv og hele jorden i eie(Sal 2,8)
2
noe som man eier
; eiendom
; eiendel
| jf. eige
SITATER
-
Kaares hest var hans bedste eie
-
harmfuld norne … ødte Ørnulfs eje
-
han gav sine døtre kronens skat, han gav dem sit dyreste eje
-
leie gaar for eie til fardag er omme