særdom substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd sær BETYDNING OG BRUK sjelden dom, oppfatning (i en sak) som avviker fra flertallets oppfatning | jf. særvotum SITAT hvor tør da en mod alle fælde sin særdom over sort og hvidt? (Henrik Ibsen Brand (1885) 145)
