Det Norske Akademis Ordbok

særboer

særboer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; særboeren, særboere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
særboeren
ubestemt form flertall
særboere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd sær; annet ledd avledet av bo med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
personer i et (langvarig) parforhold som bor hver for seg
SITAT
  • hun er særboer med Rune, og de har vært sammen i 13 år
     (Oppland Arbeiderblad 04.05.2013/56–57)