Det Norske Akademis Ordbok

såre

Likt stavede oppslagsord
såre 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[så:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av adjektivet sår; grunnbetydning 'smertelig'; jf. tysk sehr 'meget; i høy grad', grunnbetydning 'skadet'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, foreldet
 bitterlig
; inderlig
SITATER
1.1 
litterært
 i høy grad
EKSEMPLER
  • såre bra
  • såre enkelt
  • såre fornøyd
SITATER
  • Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt
     (1 Mos 1,31; 2011: svært godt)
  • et såre omtvisteligt spørsmål
     (Henrik Ibsen Gengangere 48 1881)
  • de «nationaleiendommeligheder», som f. ex. Morgenbladet … maatte besidde, er det ingenlunde vor mening at ville gjøre til gjenstand for nogen særlig dyrkelse og udvikling, – saare langt fra
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 116 1877)
  • du [Olav] er Haakon Adelstensfostre saare lig
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 109 1899)
  • ved den tid barnet fødtes var fruen paa Segelfoss otte og tyve aar, altsaa en saare ung dame
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 30 1913)
  • alting er saare forandret blit
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 94 1925)
  • de fleste trodde at alt stod såre vel til
     (Morgenbladet 1931/82/1/1)
2 
foreldet
 snart
UTTRYKK
så såre
som tidssubjunksjon
 så snart
; når bare
  • profetisk taget man fluks er bét, så såre man ter sig ædru og vågen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 166)
  • [de] spurte ikke om tid eller time saa saare det gjaldt en kaffeskvæt
     (Gabriel Scott Kilden 55 1918)
aldri så såre ___ før (så)
3 
som adjektiv, litterært
 stor
SITAT
  • han kjente en såre fornøydhet over seg selv ved timens avslutning
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 20 1994)