Det Norske Akademis Ordbok

røy

røy 
substantiv
BØYNINGen; røyen / røya, røyer
UTTALE[røi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt reyðr; beslektet med rød; jf. røye
BETYDNING OG BRUK
1 
hunn av storfugl
SITATER
  • en røi … i rugningstiden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,6 89)
  • de meest bekjendte af de større fugle, der bygge i vore dunkle skove, ere tiuren med røien, og aarhanen med sin høne
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 11 1850)
  • en røi kakler bak mig
     (A-magasinet 21.07.1927/5 Knut Dahl)
  • det skulle være tida på røya nå
     (Arild Kolstad Ruth 95 1972)
  • ei røy med et kull unger
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 82 2021)
2 
nedsettende
 (flokset, flørtende) kvinne
 | jf. høne
SITATER
  • du [kunne] være god nok til madam Salvesen, den gamle røien!
     (Vilhelm Krag Baldevin 35 1925)
  • «Eline Surr, en litt egenartet dame i 40-års-alderen.» «Gammel røi, altså,» sa Kristian
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 103 1938)
  • «Der borte sitter Leif med den røya,» sa hun … «Synes du vel hun er noe?»
     (Paul Lorck Eidem En herre på nye veier 36 1942)