røveri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; røveriet, røverier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
røveriet
ubestemt form flertall
røverier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[røvəri:´], [rø:`vəri]
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
det å røve (bortføre, plyndre eller stjele)
SITATER
-
som det heder – skal statens ejendomme drages ind, til ligelig fordeling på enhver. Det er et røveri, og intet andet!
-
skattkammeret er tomt; han [dvs. Rikard II] fyller det med nye skatter, tvangslån, røverier
-
fortellingen om ulike relikviers ferd gjennom historien, er en historie om bedrag, kamp, røveri, oppstykking og forfalskninger(Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 629 2021)