røring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; røringen, røringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
røringen
ubestemt form flertall
røringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø:`riŋ]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden, på eldre seilskip
kledning med tauverk på ankerringen (for å hindre slitasje
på ankertauet)