røring substantiv BØYNINGen; røringen, røringer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall røringen ubestemt form flertall røringer UTTALE[rø:`riŋ] ETYMOLOGI fra nederlandsk roering; jf. røre BETYDNING OG BRUK sjelden, på eldre seilskip kledning med tauverk på ankerringen (for å hindre slitasje på ankertauet)
