Det Norske Akademis Ordbok

rølp

rølp 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; rølpet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rølpet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rølp], [røLp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dialektalt rølp, rolp (maskulinum) 'tykk trestokk; klumpete figur; person som rølper; vasekopp, tullebukk', trolig beslektet med rull, og rolp (nøytrum) 'sammenvaset tråd eller snøre; rot, vrøvl; sjuskete arbeid'; se rølpe
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 brautende moro
; pøbelaktig oppførsel, påfunn
SITATER
  • en del av rockens levende tradisjon … satte «rølpet» høyere enn livet
     (Even Ruud og Odd Are Berkaak Den påbegynte virkelighet 59 1992)
  • rølpet fra folk i nærheten ble pakka inn i selve den store sommerlyden
     (Sverre Knudsen Noe i lufta 7 1997)