rølpe
verb
MODERAT BOKMÅLrølpet, rølpet, rølping 
preteritum
rølpet
perfektum partisipp
rølpet
verbalsubstantiv
rølping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`lpə], [rø`Lpə]
ETYMOLOGI
jf. dialektalt rolpe 'arbeide på en klossete eller sjuskete måte; røre
(sammen); vase, tøyse, tulle', til rolp; se rølp
BETYDNING OG BRUK
muntlig
opptre uvørent, pøbelaktig
SITATER
-
og så begynte hun å rølpe, da … Hvem er det som ikke rølper sånn i femtenårsalderen
-
menn som i verste fall drakk og rølpet for mye, men som aldri hadde vært i nærheten av vold og tvang(Tove Nilsen Kvinner om natten 22 2001)