Det Norske Akademis Ordbok

røffig

røffig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrøffig
nøytrum
røffig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`ffi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av røff med suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 røff
; barsk
SITAT
  • så maskulin hun virket i kittelen og med det tettkrøllete håret, i gangen og den røffige måten å snakke på
     (P. Lykke-Seest En stasjon på veien 74 1937)