Det Norske Akademis Ordbok

rytteri

rytteri 
substantiv
BØYNINGet; rytteriet, rytterier
UTTALE[rytəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk rūterie; se rytter og suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å være rytter
; ridning
om eldre forhold
 troppestyrke til hest
SITATER
  • halve svenske rytteriet laa gjemt i skogen
     (A-magasinet 22.09.1927/4 Audun Hierman)
  • de svenske lette kanonene [dundret] presist og dødelig mot det keiserlige rytteriet
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)