Det Norske Akademis Ordbok

kavaleri

kavaleri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kavaleriet, kavalerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kavaleriet
ubestemt form flertall
kavalerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kavaləri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk cavalerie, fra italiensk cavalleria, avledet av cavaliere; se kavaler
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, om eldre forhold
 rytteravdeling
 | til forskjell fra infanteri
EKSEMPEL
  • lett, tungt kavaleri
SITATER
  • efter oprørsartiklenes oplæsning … ankom cavalerie og strax efter infanterie paa torvet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 372)
  • begge hans nestkommanderende i kavaleriet var også lorder – Lord Lucan for den tunge brigade og Lord Cardigan for den lette
     (Richard Herrmann Victoria 190 1987)
  • [han] passet [konstant] på sine menn og kavaleriets hester, i et eget område langt bak de dype skyttergravene
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 50 2022)
UTTRYKK
det lette kavaleri
se lett
gatens lette kavaleri
se lett
2 
militærvesen, i nyere tid
 (våpenart som setter opp) stridsvognavdelinger
; pansertropper
SITAT
  • han er kommet inn på befalsskolen for kavaleriet
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)