regelrytter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd rytter
BETYDNING OG BRUK
person som legger (avgjørende) vekt på regler og på ordlyden
i dem
; pedant
| jf. paragrafrytter
SITAT
-
de er bare regelryttere. De elsker regler!(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)