Det Norske Akademis Ordbok

rusle

Likt stavede oppslagsord
rusle 
verb
MODERAT BOKMÅLruslet, ruslet, rusling
preteritum
ruslet
perfektum partisipp
ruslet
verbalsubstantiv
rusling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`slə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig beslektet med rysse
BETYDNING OG BRUK
1 
gå sakte og smått
EKSEMPLER
  • han går her og rusler
  • overført
     
    hvordan går det? – Jo takk, det rusler og går
     | det går med besvær, så vidt, på et vis
    ; jf. humpe
1.1 
sette seg i langsom, bedagelig gange
SITATER
  • kom saa rusler vi Markus far
     (Gabriel Scott Kilden 161 1918)
  • ja, saa faar vi vel rusle hjemover igjen – vi da
     (Alexander L. Kielland Sne 18 1886)
  • [de] ruslet av til klubben
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 7)
  • [han] ruslet op til Nils skomaker
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 140 1915)
  • «Ja, vi faar vel til at rusle paa os,» … sagde smeden
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 283 1879)
1.2 
muntlig, eufemistisk
 dø
 | jf. vandre
EKSEMPEL
  • det var uventet at mor skulle rusle så tidlig
2 
arbeide, stelle (mest med småarbeid eller arbeid man gir seg god tid med)
; pusle
SITATER
  • aa nej, det er bedre at rusle og leve
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 78 1904)
  • [han] gik og ruslet og trodde at han arbeidet meget
     (Sigrid Undset Husfrue 29 1921)
  • Stortingets vaktmester har meget å rusle med
     (Tidens Tegn 1936/163/2/3)
  • politiet begynte å rusle med [NNs] affærer
     (Tidens Tegn 1937/223/6/7)