Det Norske Akademis Ordbok

rysse

rysse 
verb
BØYNINGrysset, rysset, ryssing
preteritum
rysset
perfektum partisipp
rysset
verbalsubstantiv
ryssing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry`s:ə]Uttale-veiledning
VARIANTrysje
ETYMOLOGI
til ryse
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
rysse i kropp
dialektalt, ofte som interjeksjonsverb
 skjelve (særlig av angst)
  • [klokkene] hadde faat saa grov og uhyggelig en klang, at det rent røst i krop
     (Johan Falkberget Den fjerde nattevakt 131 1923)
  • han rysset i kroppen
     (Magnhild Haalke Dagblinket 125 1937)
  • [dette] virket så sjokkerende på den gamle tjenestepiken at hun røss i kropp
     (Kristian Kristiansen Jomfru Lide 228 1960)
  • ungene stanser opp og ryss i kropp over synet [av nordlyset] når det blir som villest
     (Bjørg Berg Bendiks datter 93 1971)