Det Norske Akademis Ordbok

rusk

Likt stavede oppslagsord
rusk 
substantiv
BØYNINGen; rusken, rusker
UTTALE[rusk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ruskr
BETYDNING OG BRUK
person, dyr eller gjenstand av stor størrelse
; stort eksemplar av noe
SITATER
  • jf.
     
    svin bli’er svin … skal jeg sige dig, rusken min
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 17)
     | om støyende urolig smågutt
  • det er en troldhare den rusken
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 86 1879)
  • en damper, en svær rusk av en engelskmand
     (Johan Bojer Samlede verker IV 116)
  • en stor og lubben rusk av en tenor
     (Aftenposten 1923/65/3/7)
  • en svær rusk av en bjørn
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 50 1956)
     | om isbjørn
  • korporalen var litt av en rusk. Han fylte hele døråpningen
     (Axel Jensen Ikaros 79 1957)
  • kraftig benbygning, en riktig rusk
     (Tor Ulven Avløsning 147 1993)