rundell
substantiv
BØYNINGen; rundellen, rundeller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rundellen
ubestemt form flertall
rundeller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[runde´l:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen, om eldre forhold
lavt, rundt tårn som springer frem fra hjørnene på en
borgmur med skyteskår for kanoner
| jf. bastion
2
mest om utenlandske forhold
rund plass, omgitt av trær eller bygninger
SITAT
-
hun sætter sig paa græsbænken i rundelen