Det Norske Akademis Ordbok

rondell

rondell 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rondellen, rondeller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rondellen
ubestemt form flertall
rondeller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rånde´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk rondelle, avledet av rond 'rund'
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 rundell
2 
sjelden
 rundell
3 
fagspråk
 sirkelrund plate (av metall eller jern)