rummel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; rummelen / rummelet 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
rummelen / rummelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro´m:(ə)l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
rumlende lyd
; rumling
; bulder
EKSEMPEL
-
rummel i magen
UTTRYKK
kjenne rummelen
(etter tysk den Rummel kennen)
foreldet, overført
vite hva det gjelder
; være med på notene
; vite beskjed
-
frisk vind og sligt noget véd Du! Du kjender rummelen!