Det Norske Akademis Ordbok

piket

piket 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; piketen, piketer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
piketen
ubestemt form flertall
piketer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pike:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk piquet, avledet av picquer 'stikke'; jf. piké
BETYDNING OG BRUK
kortspill spilt med 32 kort (kortene over seks) vanligvis av to personer
SITATER
  • inde i salonerne fordrev man timerne paa alskens vis – med whist og piquet, schack og domino
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 168)
  • vi [får] os et spil piquet om bord
     (Aftenposten 28.09.1914/5 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen «Havets øine»
  • jeg havde forsøgt – resultatløst – at lære ham piquet
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 118 1918)