Det Norske Akademis Ordbok

rumling

rumling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rumlingen, rumlinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rumlingen
ubestemt form flertall
rumlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro`mliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til rumle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å rumle, frembringe en rullende, hul lyd
2 
rullende, hul lyd
; rumlende lyd
SITATER
  • rumlingen av tallerkner og bestikk mot bunnen av oppvaskkummen
     (Tor Ulven Avløsning 18 1993)
  • rumlingen og larmen fra undergrunnsbanen
     (Merethe Lindstrøm Dager i stillhetens historie 89 2011)
  • rumling av kanoner og smatring fra mitraljøser
     (Jon Michelet Brennende skip 454 2016)
  • den dype rumlingen som gikk gjennom kroppen for å ende i gurgling, lot meg ane hvilken fryktinngytende skapning kamelen kan være
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 246–247 2022)