rumling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rumlingen, rumlinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rumlingen
ubestemt form flertall
rumlinger
UTTALE[ro`mliŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å rumle, frembringe en rullende, hul lyd
2
rullende, hul lyd
; rumlende lyd
SITATER
-
rumlingen av tallerkner og bestikk mot bunnen av oppvaskkummen
-
rumlingen og larmen fra undergrunnsbanen(Merethe Lindstrøm Dager i stillhetens historie 89 2011)
-
rumling av kanoner og smatring fra mitraljøser(Jon Michelet Brennende skip 454 2016)
-
den dype rumlingen som gikk gjennom kroppen for å ende i gurgling, lot meg ane hvilken fryktinngytende skapning kamelen kan være(Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 246–247 2022)