Det Norske Akademis Ordbok

rullings

rullings 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rullingsen, rullingser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rullingsen
ubestemt form flertall
rullingser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru´l:iŋs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rulle; jf. rulling
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 egenrullet sigarett
 | jf. rullerøyk
SITATER
  • tungen hans gle over limet, og like etter satt rullingsen som støpt i munnviken
     (Lars Saabye Christensen Jokeren 69 1981)
  • [han] tente seg en rullings
     (Mona Lyngar Gris 108 1985)
2 
muntlig
 (pakke med) tobakk i rullesnitt
SITATER
  • Petterøes rullings på baklomma
     (Arild Nyquist Kollvikabrev 78 1978)
  • kjappe fingre som har vært neri [vesken] etter en pudderkvast eller en pastilleske eller en rullings eller en leppepomade
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 86 1978)
  • jeg ser du har rullings, kan jeg få kjøpe en røyk av deg?
     (Torfinn Haukås Med døden på fanget 98 1975)
  • karene tok med seg rullingsen og satte seg på utetrappa
     (Karin Sveen Klassereise 237 2000)