Det Norske Akademis Ordbok

rulling

rulling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rullingen, rullinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rullingen
ubestemt form flertall
rullinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til rulle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å rulle(s)
EKSEMPLER
  • knaing, elting og rulling
  • rulling i snø
2 
rullende bølge
; lang og langsom havbølge
SITATER
  • [gjennom leden] vi stryger på rullinger blå
     (Henrik Ibsen Digte 30 1875)
  • [båten] var gaaet nedover i en af de svære rullinger
     (Jonas Lie Rutland 86 1880)
3 
det å feste i russebuss e.l.
 | se rulle