rukle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ruklen, rukler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ruklen
ubestemt form flertall
rukler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`klə]
ETYMOLOGI
diminutiv til rukke
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
skrukk
; rynke
; opphøyet stripe
SITATER
-
panden [stod] i en eneste rukle den hele tid
-
ruklerne paa et stegt æble