rukle
verb
MODERAT BOKMÅLruklet, ruklet, rukling 
preteritum
ruklet
perfektum partisipp
ruklet
verbalsubstantiv
rukling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`klə]
ETYMOLOGI
avledet av rukle (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
rukle seg
mest dialektalt
rynke seg
; slå rynker
; kruse seg
SITATER
-
hans kødfulde pande rukled sig
-
sjøen kruset sig og ruklet sig [i brisen]| ble ruglete