Det Norske Akademis Ordbok

ruke

Likt stavede oppslagsord
ruke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ruken / ruka, ruker
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ruken / ruka
ubestemt form flertall
ruker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med rauk og ruge (verb) jf. islandsk hrúka 'liten dynge' og svensk ruka 'haug, klatt'
BETYDNING OG BRUK
1 
dynge, haug (av høy, torv e.l.)
2 
(flat, rund) klatt av (dyre)ekskrementer
 | jf. kuruke
SITATER
  • Rugg … hadde luktet annen bjørn … en ruke hadde han ogsaa set, temmelig tør
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 79 1919)
  • en av kuene har sluppet en ruke
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • dialektalt
     
    [hesten] Hovsborken … lettet på rova og lot etter seg tre rykende rukkuer
     (Eystein Eggen Hov 63 1997)
  • om sommeren spiser elgen mer blader og skudd av løvtrær, urter og gress, og avføringen blir bløtere ruker, som mange tror er bjørneekskrement
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 36 2021)