Det Norske Akademis Ordbok

rauk

rauk 
substantiv
BØYNINGet / en; rauket / rauken, rauk / rauker
UTTALE[ræuk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hraukr 'dynge; stabel'; i denne betydningen jf. svensk dialekt (Gotland) rauk 'enkeltstående høy klippe'
BETYDNING OG BRUK
1 
eldre landbruk
 samling av (fire) kornband som er satt mot hverandre (til tørk)
SITATER
  • naar der er udsigt til godt vejr, opsættes negene ofte i røg og traver
     (Norsk Folkeblad II 319)
  • kornet var skaaret alt og stod i rauk
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 38 1927)
  • et kornland med raak
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 86 1927)
  • [han skjærer] kornet, setter det opp i rauk, kjører det til mølla
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
dialektalt
 haug, røys, stabel av løv, torv e.l.
 | jf. steinrauk
SITATER
  • om natten tegned aldrig saa kold, satte Syver ikke røg i akeren sin
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 168 1904)
  • rauker skal stå ferdige til å tendes hvis der blir frostnetter
     (Tidens Tegn 1928/197/6/2)
3 
oppstående, naturskapt kalksteinsformasjon
EKSEMPEL
  • raukene på vestkysten av Gotland
SITATER
  • raukene er fire hundre millioner år gamle steinformasjoner
     (Linn Ullmann De urolige 146 2015)
  • raukene …, disse fjellstykkene som står igjen langs strendene på Gotland etter at havet har vasket ut de mykere bergartene i formasjonene de en gang var en del av
     (Karl Ove Knausgård Om våren 89 2016)