kuruke substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK ruke fra ku ; kukake SITATER et stykke unna ligger en bondegård med kuer som går ute på en grønn eng og rauter og slipper våte kuruker som blir fulle av grønne spyfluer (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991) fluene kverner i kurukene (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
