Det Norske Akademis Ordbok

ruinere

ruinere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLruinerte, ruinert, ruinering
preteritum
ruinerte
perfektum partisipp
ruinert
verbalsubstantiv
ruinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru-ine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin ruina; se ruin; jf. middelalderlatin ruinare, tysk ruinieren, fransk ruiner
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 få (byggverk, bygningsmasse) til å rase sammen
; legge i ruiner
SITAT
  • mine dødsdømte lesere! Nå glir deres blikk over denne tekstens linjer, men en dag vil deres blikk gli over deres ruinerte byers horisontlinjer
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 73 2004)
2 
overført
 ødelegge
; spolere
; bringe ulykke over
SITATER
  • så ruineret på sjælen var [Ekdal] ble’t allerede dengang
     (Henrik Ibsen Vildanden 124 1884)
  • du vil dog ikke likefræm ruinere os alle sammen?
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 47 1883)
     | kompromittere oss fullstendig
  • brygga hos mig blev aldeles ruinert av det steinene rauste ut
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 179 1935)
  • dialektalt
     
    bjørn havde været fremme paa kalberget og rundert en hel buskap
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 23 1904)
     | utradert
  • det hjemlige sprog maa faa tid til at fæste rod. Det maa faa voxe sin naturlige væxt og ikke paa kunstig maade ruineres
     (Arne Garborg Vor Sprogudvikling 33 1897)
  • lensmanden … runderte hele stasen
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 10 1920)
  • det er hjemmet som ruinerer dem. Alkoholisme arves ikke
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 15 1976)
     | fra artikkelen «Når Jeppe blir edru» (1935)
  • dialektalt
     
    de ødelegge og rudenere han før meg
     (Andreas Markusson Flåten går ut 305 1941)
  • alle velmente tiltak i kjølvannet av de ruinerte fredsplanene har ikke kunnet tøyle kreftene i folkedypet
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
  • hun kunne ødelegge ham, styrte hans familieliv sammen, ruinere hans karriere
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • hun kunne ikke fortsette å være en passiv tilskuer til at de ruinerte livet hennes
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
3 
få (noe(n)) til å tape formuen, gå til grunne økonomisk
; gjøre fattig
; utarme
EKSEMPLER
  • være, bli ruinert
  • en ruinert kjøpmann
SITATER
  • deres fornøielser var ikke kostbare, de skulde ikke ruinere nogen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 168 1884)
  • vort hus var lige ved at ruineres
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 129 1877)
  • dialektalt
     
    han sto og kjeftet inn gjennom vinduene han. Istedet for å passe sin bestilling så ikke godtfolk ble rudinert
     (Kristian Kristiansen Jomfru Lide 99 1960)
  • [forandringen] vilde være ruinerende for arbeidslivet
     (Dagbladet 1933/136/2/4)
  • [hun] påsto at jeg ruinerte henne da vi fordelte huset, tinga, og gjelda
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
3.1 
refleksivt
 
ruinere seg
 handle så man taper formuen, går til grunne økonomisk
EKSEMPEL
  • ruinere seg på eiendomsspekulasjon
SITATER
  • [han] ruinerte … seg på noen vidløftige forretningseventyr
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • vi ruinerer oss for å bo i gangavstand til kafémylderet på Grünerløkka eller Bislett
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)