Det Norske Akademis Ordbok

rufsete

rufsete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrufsete
flertall
rufsete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`fsətə]Uttale-veiledning
VARIANTrufset
ETYMOLOGI
avledet av rufse med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest dialektalt
 skjødesløs
; slurvete
2 
(litt) uflidd, ustelt
; uordentlig
; sjuskete
; lurvete
2.1 
om hodehår
 (som gir inntrykk av å være) uflidd, ugredd
; (litt) bustete
2.2 
om person
 som (i stil, fremtoning) gir et uflidd, skjødesløst, uslepent inntrykk
; røff
; ustriglet
2.3 
om gjenstand, overflate e.l.
 (litt) tjafsete, frynsete
; lurvete
2.4 
som i noen grad eller på enkelte måter ikke retter seg etter gjeldende normer for kvalitet eller anstendighet
; ikke helt ordentlig
; litt simpel, ufin
; lurvete
1 
mest dialektalt
 skjødesløs
; slurvete
SITATER
  • litt ravet og rufset av sig
     (Magnhild Haalke Åkfestet 81 1936)
  • så sent på året er [markblomstene] litt rufsete, som ugredd hår
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 120 1988)
  • vi hadde strødd om oss med fiskebein utenfor boplassen … Vi har lov til å være litt rufsete, sa vi
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
2 
(litt) uflidd, ustelt
; uordentlig
; sjuskete
; lurvete
EKSEMPEL
  • rufsete skjegg
SITATER
  • [politikerens] noe rufsete ytre gjorde ham lite egnet til stemmesanker
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • hagen [får] mer rufsete preg, jeg ser en uryddigere og frodigere hage ta form
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
  • han er hardt prøvet, rufsete i klærne, røyker som en skorstein
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
  • for å være ærlig har hagestellet vært litt forsømt de siste årene, og insektene er nok glade til. De trives i rufsete hager
     (Andreas Tjernshaugen Insektene i hagen 23 2023)
2.1 
om hodehår
 (som gir inntrykk av å være) uflidd, ugredd
; (litt) bustete
SITATER
  • håret hennes var blondt, kort og rufsete og fikk henne til å minne om vokalisten i en popgruppe
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter LBK 2000)
  • håret er … rufsete, han kunne trenge en klipp
     (Line Baugstø Kvinnen i den lille gondolen LBK 2002)
2.2 
om person
 som (i stil, fremtoning) gir et uflidd, skjødesløst, uslepent inntrykk
; røff
; ustriglet
SITATER
  • han er syvogførti år, høy og rufsete, med bart og viltvoksende hår
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • [han så] praktfull og faenivoldsk ut, en glup ulv på vidda, en storokse, en rufsete type med joik i hjertet
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
2.3 
om gjenstand, overflate e.l.
 (litt) tjafsete, frynsete
; lurvete
SITATER
  • et sammenbrettet tegneark med rufsete marg etter spiralen
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
  • en slitt skinnjakke med rufsete pelskant hang over stolryggen
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
  • han hadde en kledelig rufsete hvit skjorte
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 18 2017)
2.4 
som i noen grad eller på enkelte måter ikke retter seg etter gjeldende normer for kvalitet eller anstendighet
; ikke helt ordentlig
; litt simpel, ufin
; lurvete
EKSEMPEL
  • være rufsete i kantene
     | jf. kant
SITATER
  • begge sider brukte … til dels «rufsete» metoder for å sverte motstanderen
     (Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen Edderkoppen 39 1989)
  • den litt rufsete baren Chapeau Fin, der store deler av byens narkotikaomsetning foregår bak en tykk dør i andre etasje
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)
  • Hamsuns rufsete novelle En spillehistorie
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)