rudiment
substantiv
UTTALE[rudime´nt]
ETYMOLOGI
fra latin rudimentum 'første begynnelse, prøve på noe'; jf. fransk rudiment, tysk Rudiment, engelsk rudiment
BETYDNING OG BRUK
1
i flertall
rudimenter
litterært
deler av et fag, en kunst e.l. som er de første som må
læres
; de enkleste, mest grunnleggende deler
EKSEMPEL
-
rudimentene av latin
SITATER
-
svar mig i viisdoms rudimenter
-
jeg har nok med at bibringe din søster rudimenterne [av selskapsformene]
2
(noe som representerer) første stadium i utviklingen av
noe
; første begynnelse (til noe)
SITAT
-
rudimentet til kimen(Thure Erik Lund Tanger 29 1992)
3
biologi
uutviklet organ, kroppsdel (ofte en rest fra et tidligere
stadium i utviklingen)
SITAT
-
de rudimenta af organer, der ere gaaede tilgrunde ved ikkebrug(Alexander L. Kielland Novelletter 41 1879)
4
rest av noe som fantes i en tidligere tid
; levning
SITAT
-
stilt overfor nye krevende oppgaver som fordrer en omlegning av hele vår livsstil, sleper vi med oss rudimenter av en annen standard og strever med å fylle både nye og gamle krav