rubin
substantiv
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin rubinus, til latin rubeus, ruber 'rød'
BETYDNING OG BRUK
mineralogi, gemmologi
((tilslipt) stykke av) gjennomsiktig rød varietet av mineralet korund, brukt i smykker
SITATER
-
[han] havde faaet en med rubiner og saphirer græsselig besat næse(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 260)
-
de lysøiede amathyster og de elskovsskinnende rubiner
-
[solens røde skive svevet] som et smykke af rubin
-
en vidunderlig vin, den glødet som rubin i glassene
-
jf. romantittelenSangen om den røde rubin(Agnar Mykle 1956)
-
for en som meg er navnene på de stenene jeg arbeider med lik den fineste poesi: Rubin, akvamarin, malakitt, sitrin og turmalin
-
åndene [tryllet] fram et skrin dekorert med de kosteligste rubiner(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)