Det Norske Akademis Ordbok

spinell

spinell 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spinellen, spineller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spinellen
ubestemt form flertall
spineller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spine´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk spinelle, fra italiensk spinello, trolig avledet av latin spina 'torn, pigg'; navnet ble trolig gitt pga. krystallenes spisse topper
BETYDNING OG BRUK
rødt, svært hardt mineral brukt som edelsten
 | kjemisk sammensetning MgAl2O4
SITAT
  • de små røde er spineller som er funnet i grusavsetninger på Ceylon
     (Tove Nilsen G for Georg 54 1997)
mineral i spinellgruppen