karfunkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karfunkelen, karfunkler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karfunkelen
ubestemt form flertall
karfunkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karfu´ŋk(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Karfunkel, opprinnelig Karbunkel, fra latin carbunculus 'lite (glødende)
kullstykke', muligens med påvirkning fra tysk funkeln; jf. dansk karbunkel, karfunkel
BETYDNING OG BRUK
poetisk
sterkt rød edelsten (særlig granat eller rubin)
SITAT
-
[legemet] pryder Guds jord som karfunkelen kongekronen