Det Norske Akademis Ordbok

rough

rough 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; roughen, rougher
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
roughen
ubestemt form flertall
rougher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[røf:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk rough, grunnbetydning 'grovhet; grovt, ujevnt underlag', til rough (adjektiv); se røff
BETYDNING OG BRUK
idrett
 ustelt område utenfor fairway og green på en golfbane
SITAT
  • han havnet både i roughen og bunkersen på hull 18
     (NTBtekst 07.11.2009)