Det Norske Akademis Ordbok

green

green 
substantiv
BØYNINGen; greenen, greener
UTTALE[gri:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk green, grunnbetydning 'gressbevokst område, plen'
BETYDNING OG BRUK
golf
 kortklippet gressplen omkring hull på golfbane
SITAT
  • ballen suste avsted, sikkert og fint over den lille viken og la seg til rette på greenen ved det åttende hullet
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 11 1960)