green
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; greenen, greener 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
greenen
ubestemt form flertall
greener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gri:n]
ETYMOLOGI
fra engelsk green, grunnbetydning 'gressbevokst område, plen'
BETYDNING OG BRUK
golf
kortklippet gressplen omkring hull på golfbane
SITAT
-
ballen suste avsted, sikkert og fint over den lille viken og la seg til rette på greenen ved det åttende hullet