Det Norske Akademis Ordbok

rormann

rormann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
mann som står til rors
 | jf. rorgjenger
SITATER
  • lo rormann [dvs. rormannen på vindsiden av skipet] klorte sig fast som best han kunde, og rattet snurret hvinende runt
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 9 1924)
     | jf. lo (adjektiv)
  • det var ugjørlig for rormannen å holde åren igjen når de brusende sjøene veltet imot ham og lettet åren ut av tollegangen
     (Thor Heyerdahl Kon-Tiki ekspedisjonen 75 1948)
  • rormannen styrte klar av en stor engelsk brigg og en russisk lodje
     (Herbjørg Wassmo Lykkens sønn 163 1992)
     | jf. brigg og lodje
  • farens forpakter var rorsmann
     (Kirsten A. Seaver Landet som falt av jorden 19 1996)
  • styrmannen ropte en ordre til rormannen, som så på kompasset og svingte det store rattet
     (Kurt Aust Kongefrykt 64 2004)
2 
seiling
 styrmann på kappseilingsbåt
 | jf. seiler
SITAT
  • husk på at [seil]båten så å si er et levende vesen, og den skal behandles som et sådant. Rormann og båt er som rytter og hest
     (Halfdan Hansen Yachtseilas (1945) 125)