brigg
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; briggen, brigger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
briggen
ubestemt form flertall
brigger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brig:]
ETYMOLOGI
fra engelsk brig, opprinnelig forkortet form av brigantine;
se brigantin; i denne betydningen appellativisert merkevarenavn; etter det registrerte varemerket Brigg, idet flasken hadde bilde av en brigg (seilskip)
på etiketten
BETYDNING OG BRUK
1
seilskip med to fullriggede master
SITATER
-
jf.byens blander [hadde] flere brigger. Hans brigger er nu som briggene paa havet, utdødde og glemte. Det er sikkert faa som i vaar oplyste W. C. tid, hukser hvordan en saann brigg saa ut| om vognkasse til tømming av utedoer
-
her handler ikke maleriene om blomsterenger og snøfjell, men om skonnerter, barker, brigger og fullriggere
2
type norsk lettøl
EKSEMPEL
-
brigg erstattet lagerøl i 1972
SITATER
-
på Fiskarheimen i Kabelvåg serverer de bare leskedrikker og kaffe, pluss Brigg – ikke skikkelig øl og vin
-
finnes det alkohol i brigg?(Dag Solstad Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land 201 1982)
2.1
porsjon, glass eller flaske med slikt øl