andror substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[a`nror] ETYMOLOGI av norrønt andróðr, av and- og róðr; se ror BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt det å ro (tungt) mot vinden 2 dialektalt motvind for roere
