Det Norske Akademis Ordbok

rong

rong 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rongen / ronga, renger
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rongen / ronga
ubestemt form flertall
renger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[råŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rǫng; beslektet med adjektivet vrang
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 spant (nærmest forstavn eller bakstavn) i båt
SITAT
2 
dialektalt
 skott (akter eller forut) i båt
 | jf. akterrong
SITATER
  • Oline sad agterude i rangen
     (Amalie Skram Samlede Værker II 8)
  • [byfolk] kom roende med nistekurv og spillemann i rangen for å legge bak seg byens travelhet en stakket stund
     (bt.no (Bergens Tidende) 17.10.2010)